Å formidle og dele
Gleden ved anstrengelsen
Ingen smerte, ingen angst – bare gleden ved å spille!
Musikeres funksjonelle lidelser er i dag godt kartlagt:
Danseres funksjonelle lidelser er i dag også godt kartlagt:
Skuespilleres plager er naturligvis ikke like spesifikke som danseres og musikeres.
Det finnes andre, like hemmende plager (som ikke er klassifisert som sykdommer):
«Senebetennelse»: et misvisende begrep som fortsatt skaper mye forvirring. Disse plagene kan være invalidiserende.
Et annet eksempel: Manglende smidighet når du beveger deg ned i det dype registeret, skyldes en for slapp ansats. Det får deg til å kompensere og skaper unødvendige spenninger og tretthet.
La oss ikke glemme at kvaliteten på ansatsen og leppene avhenger av tungens og pustens dynamikk. Tungen henger direkte sammen med styringen av luftstrømmen og hindrer at ansatsen eller leppene kompenserer.
Å fokusere på ansatsen alene skaper spenninger:
For å optimalisere ansatsen eller leppene dine må du justere skuldrene, den loddrette aksen din «fra føttene til hodet», pusten og tungen.
Forebygging er helt nødvendig for å unngå eller begrense oppstarten, utviklingen og alvorlighetsgraden av de funksjonelle lidelsene som rammer både de yngste og de mest erfarne.
Et skreddersydd kurs som tar hensyn til målene dine, timeplanen din og hvor du bor.
Sammen lager vi innholdet i kurset ditt ut fra behovene dine og i takt med fremgangen din. Følgende temaer tas opp, alle med direkte tilknytning til spillet ditt:
Det finnes flere muligheter for å legge opp kurset etter hvor du bor og når du har tid:
Vi jobber sammen i Paris i lokaler som er spesielt tilrettelagt for kunstnere. Videoene lar deg se spesifikt innhold igjen og igjen og integrere det enda raskere. Vi jobber ut fra en handlingsplan som vi legger ved første møte, og som utvikler seg over tid for å svare på behovene dine. Gruppeøktene i Paris, med 3 til 5 profesjonelle, setter fart på integreringen. De er spesielt givende fordi hver enkelts spørsmål kommer alle til gode. Avhengig av hvor du bor, kan vi også jobbe på avstand og veksle mellom alle disse mulighetene.
Alle disse formatene utfyller selvsagt hverandre, slik at du kan velge det som er mest praktisk for deg, og utvikle deg i ditt eget tempo.
Ring meg gjerne, eller send meg en e-post med telefonnummeret ditt – jeg følger deg gjerne personlig opp i prosjektene dine.
I Paris eller på avstand, i ditt eget tempo
Følgende kurs kan finansieres for personer med den franske statusen intermittent du spectacle (frilansende scenekunstnere), for lærere ved musikkskoler og konservatorier og for orkestermusikere.
Vi tar oss av søknaden, så du kan konsentrere deg om kurset og ta det i bruk med en gang.
Gi meg telefonnummeret ditt, så svarer jeg på alle spørsmålene dine: contact@marcpapillon.com
Vi snakkes snart,
Marc, 06 62 23 61 03
De første øktene brukes til å vurdere hvordan du organiserer arbeidet ditt (teknisk, mentalt og strategisk), og til å lage en personlig plan som svarer på behovene og målene dine. I gruppe eller individuelt, på nett eller fysisk – jeg liker å reise og komme for å møte deg.
Alle har svake punkter i jakten på det ypperste. Jeg jobber tett sammen med deg for å bestige disse fjellene, når vi først har identifisert og prioritert dem tydelig. Å gå på scenen og spille med sine sårbarheter, samtidig som man utnytter alle ressursene sine fullt ut, er befriende.
Å være kunstner handler ikke bare om å øve og forbedre spillet sitt, så jeg deler også andre nyttige verktøy med deg, som motorisk visualisering, mental visualisering, mindfulness og alle verktøyene som skal integreres gradvis (ingen smerte og ingen angst), slik at uttrykket ditt kan bli helt fritt.
Trio, kvartett, kvintett · klassisk, jazz, samtidsmusikk
Spiller du i et kammerensemble, et jazzensemble eller et band innen rytmisk musikk? Inviter ensemblet ditt til å gå enda lenger. Kurset kan finansieres for frilansende scenekunstnere med intermittent-status.
For musikere i slike ensembler krever samspillet ikke bare instrumentale og kunstneriske kvaliteter på høyt nivå; det krever også at alle musikerne søker en samhørighet som er både teknisk og estetisk. Samspill i gruppe fremmer nettopp denne typen og graden av engasjement, både personlig og kollektivt. Slike grupper er nødvendigvis bygget for å vare. Et fast ensemble er ikke bare tre, fire, fem eller seks musikere som spiller et partitur; det er mennesker som fører en musikalsk dialog. Og i profesjonelle ensembler gjør de det for et publikum.
Fysisk · Teknisk · Strategisk · Mentalt
uten instrument
Nøklene til fysisk forberedelse før spillet (prøver, prøvespill, konserter, konkurranser). Bygg utholdenhet, smidighet, reaksjonsevne, stabilitet og kraft, og lær å styre kroppen i rommet.
ved instrumentet
Knytt de instrumenttekniske kravene til respekten for den funksjonelle anatomien: klang, vibrato, posisjonsskift, tempi, dynamikk, luftsøyle, ansatsens smidighet, tonestart osv. Fordel kreftene, spar på deg selv …
organisering av arbeidet
Lær å organisere øvetiden og prioriteringene dine, bli mer effektiv, planlegg pausene … En optimalisert strategi frigjør tid.
innstilling
Utvikle konsentrasjonen, og spill trygt under alle forhold med klare mål. En finstemt og ergonomisk tilnærming utvikler de ønskede kvalitetene: hurtighet, utholdenhet og gleden ved å spille sammen.
Workshopene er utformet slik at musikeren og ensemblet allerede på de neste prøvene og konsertene kan bruke verktøyene de har prøvd ut i løpet av dagene. Med gruppecoachingen får dere tilgang til workshopene en måned før vi møtes, slik at dere har tid til å se dem så mange ganger som nødvendig.
Forebygging er helt nødvendig for å unngå eller begrense oppstarten, utviklingen og alvorlighetsgraden av de funksjonelle lidelsene som rammer både de yngste og de mest erfarne.
Disse kurs- og coachingdagene holdes på det faste øvingsstedet deres eller i Paris.
I gruppen drar musikeren nytte av de andres erfaring. Speileffekten er konstruktiv både for samarbeidet og for musikerens fysiske og mentale helse.
Formiddagen brukes til å oppklare funksjonelle misforståelser i individuelle samtaler, mens resten av gruppen allerede jobber med retningene som ble presentert i starten av formiddagen.
Om ettermiddagen samles vi alle for å ta i bruk og videreutvikle de nye verktøyene deres i en ny gruppedynamikk.
Arbeidet kan deretter fortsette gjennom året for å gå enda lenger, for eksempel for å forberede en kommende konsert.
Kontakt meg på e-post eller telefon, så legger vi opp programmet for dagen sammen.
Vi har alle evner til å «takle presset»: Hvordan kan vi identifisere og foredle dem, slik at vi kan bruke dem optimalt på scenen eller når vi opptrer for et publikum?
Deltakerne får verktøy for å gjøre denne kartleggingen. Utvikle nye teknikker for å møte en opptreden foran publikum, og ta dem i bruk på de rette tidspunktene.
Kurset bygger på å ta i bruk de ulike psykologiske ressursene vi har til rådighet for å oppnå best mulig prestasjon, og på å innarbeide teknikker som gir bedre kontroll og sterkere mestringstro på scenen eller foran et publikum.
Kurset er sentrert rundt øving på mentale og fysiske teknikker med sikte på en optimal musikalsk prestasjon.
Konservatorier, orkestre, skoler
Marc Papillon hjelper kunstnere med raskt å lære å prestere bedre:
for til slutt å bli stadig tydeligere på sine behov, evner og retning.
Å støtte kunstnerne og gi dem et praktisk blikk på hvordan ny kunnskap integreres:
Marc deler arbeidet sitt med deg og lager hver dag nye, spesifikke verktøy.
Hånden · ansatsen · ryggen · skuldrene
Hånden er en utrolig og kompleks konstruksjon.
Hver dag tar du deg tid til å utvikle bedre fornemmelser.
Teknisk sett er håndleddets stabilitet nøkkelen til fingrenes frihet. Likevel undervises det altfor ofte i håndleddets «smidighet».
Et annet eksempel på en misforståelse: Man prøver ofte å «slappe av» i tommelen. Men tommelen er søylen i håndens stabilitet: Bevegelig eller ubevegelig gir den de andre fingrene større frihet.
Når disse holdepunktene forstyrres, kommer hånden i ubalanse, og det skaper smerter og angst.
Å gjenvinne en stabil, følsom og sterk hånd er å gi fingrene smidighet, uavhengighet og presisjon tilbake.
En stabil ansats, en avslappet kjeve, smidige lepper, kontroll over tungen.
For blåsere er det grunnleggende å finne balansen mellom lukkemuskelen (orbicularis oris) og alle de åpnende musklene.
Mens de åpnende musklene arbeider i alle retninger som «solstråler», blir leppenes nedtrekkermuskler altfor ofte oversett.
En for slapp ansats fører til kompensasjoner (spenninger i nakke og hals, sammenbitt kjeve), som begrenser smidigheten i det dype registeret og fremmer tretthet.
Å fokusere på ansatsen alene skaper spenninger:
Kvaliteten på ansatsen og leppene avhenger direkte av tungens og pustens dynamikk. Det er hele systemet (tunge, luft, kroppsholdning) som må justeres for å bevare uttrykkets frihet.
En loddrett akse som er «spenstig og avslappet», fra føttene til hodet: stabilitet, forankring og utholdenhet.
Sittende, stående, gående eller i hvile er ryggsøylen en del av aksen vår.
«Jeg må rette meg opp» er en vanlig og slitsom tanke. Å la seg synke sammen er ikke mindre slitsomt. Å løfte hodet og trekke skuldrene bakover er ikke riktig og skaper tretthet.
Legger man til en for lav pust, fører det uunngåelig til en slapp magemuskulatur og spenninger i korsryggen eller nakken.
Tonus er nøkkelen til fysisk og mental avspenning. Magemuskler, setemuskler, ryggmuskler, føtter, bekken, rygg, pust: en spenstig akse for et hode i balanse.
Slutt å kjempe – spill på lag med tyngdekraften! Den rette balansen er en aktiv tonus: magemuskler, ryggmuskler, bekken, pust. Denne tonusen lar hodet finne balansen uten anstrengelse og befrir musikeren fra kampen mot tyngdekraften.
Sterke skuldre frigjør leppene og hendene.
Å spille betyr å holde armene oppe i en forholdsvis ubevegelig stilling. Skuldrene og nakken blir slitne, og du prøver å slappe av i dem. Det er et vanlig mantra, men når du «slapper av» i dem, spenner du dem! For armenes vekt hviler på musklene øverst i ryggen.
Skuldrene spiller en grunnleggende rolle. De bærer armene og er avgjørende for hendenes og pustens frihet.
For mye avspenning sliter på nakken og begrenser pusten. Å trekke skuldrene bakover gir smerter mellom skulderbladene.
Omvendt avlaster aktive og spenstige skuldre nakken, frigjør ansatsen og hendene og styrker selvtilliten.
Å formidle og dele. Gleden ved anstrengelsen.
Funksjonelle feil læres ofte inn i altfor ung alder: Jakten på overdreven fysisk avspenning fører til mange kompensasjoner. Skuldre, håndledd, mage, tomler, tunge og hals er områdene som oftest rammes av denne jakten på avspenning.
Så mange råd som er gått i arv fra generasjon til generasjon, holder misforståelsene i live – med konsekvenser for komfort, hurtighet og utholdenhet.
Med en mer bevisst tilnærming til den funksjonelle anatomien blir de innarbeidede forestillingene gradvis erstattet. Verktøyene som trengs for uttrykk, hurtighet og glede, gjør denne læringen lettere.
Didaktikken utvikler seg raskt og kan i dag støtte seg på den funksjonelle anatomien. Det er helt nødvendig å integrere denne kunnskapen i undervisningen.
Det er på tide å avkode disse misforståelsene og innse for eksempel at ubevegelighet er en av hovedårsakene til funksjonelle lidelser. Overdreven repetisjon og manglende stabilitet er de andre faktorene som fremmer funksjonelle plager.
Manglende bevegelsesergonomi, perfeksjonisme, å presse seg og å hoppe over pausene er alle grunner som viser hvor viktig organiseringen av arbeidet er.
Å utøve musikk og dans innebærer gjentatte biomekaniske belastninger, som kan føre til at man gir opp eller trapper kraftig ned, fordi de tærer psykisk på helsen.
Kjennetegnene ved repetitivt arbeid som vanligvis regnes som en belastningsfaktor, er følgende:
Det handler likevel ikke om å undervise i anatomi, men om å gi kunstnerne snarveier som svar på problemene de møter (tretthet i rygg, nakke eller skulder, vansker med håndstilling, uavhengighet, fingre, hypermobilitet, angst osv.).
Kroppsteknikken kan forenkles ved å ta hensyn til den funksjonelle anatomien.
Disse balansene i dansens, musikkens og enhver annen kunstforms tjeneste må bevares og optimaliseres, slik at man kan spille lenge med hele kroppen.
Å gå på scenen uten å klare å håndtere følelsene sine fjerner en fra gleden ved å spille og danse.
Å spille og danse uten (overveldende) følelser betyr ikke å spille uten musikalitet og uten sans for bevegelsen.
Utvikle de fysiske holdepunktene dine – de som forankrer og stabiliserer deg.
Dårlig følelsesregulering begrenser de tekniske evnene og uttrykket. Du begrenser utholdenheten din, og det er nettopp det som stresser deg.
Du har altså et valg: å gå rolig på scenen og holde kontakten med fornemmelsene dine, eller å miste deg selv i følelsene – det er det ene eller det andre.
Pusten brukes også ofte til å regulere følelser. Men i situasjonen virker ikke en for lav pust (abdominal, dyp, mage- eller diafragmapust) avspennende.
All denne kunnskapen gjør det mulig for kunstnere og lærere å bli mer effektive i sin praksis og å integrere den i undervisningen sin.
Teknisk sett er håndleddets stabilitet nøkkelen til fingrenes frihet. Likevel undervises det altfor ofte i håndleddets smidighet.
Et annet eksempel på en misforståelse: Man prøver ofte å «slappe av» i tommelen. Men tommelen er håndens viktigste finger; den bidrar til stabiliteten i håndleddet og håndflaten – akkurat som stortåen, fotens viktigste tå. Tommelens stabilitet, bevegelig eller ubevegelig, gir de andre fingrene handlefrihet.
Ankelens stabilitet er grunnleggende, akkurat som fotens indre muskler.
Å miste holdepunktene og de «gode» fornemmelsene skaper naturligvis mye angst.
Å bli bevisst disse misforståelsene gjør det lettere å optimalisere bevegelsen og restituere seg, og øker samtidig gleden ved å spille.
Disse misforståelsene forstyrrer håndens funksjon og fremmer «senebetennelser» og andre funksjonsforstyrrelser.